Prosjekter i Bangladesh

I desember 2015 startet DELTA! arbeidet med flere fremtidsrettede prosjekter i Sylhet, nord-øst i Bangladesh. I regi av Robin Hansson og Shah Oli Ahmed, og i samarbeid med lokalbefolkningen ble det igangsatt nødvendig arbeid for å bedre lokalbefolkningens levevilkår.

Gjennom hele 2016 drev DELTA! en intensiv innsamlingsaksjon for å fortsette arbeidet som skal forbedre framtidsutsiktene for den fattige befolkningen i Bangladesh. Da DELTA! dro til Sylhet vinteren 2016/17 fortsatte arbeidet for å bedre lokalbefolkningens levevilkår. I dag har DELTA! flere prosjekter og samarbeid pågående i Sylhet.

Desember 2018 drar DELTA! til Cox’s Bazar sør-øst i Bangladesh for å hjelpe den store mengden flyktninger i området. Bli med på reisen ved å lese vår Reisedagbok her.

DELTA! satser på fornybar energi

Innbyggerne i Bangladesh er noen av menneskene i verden som må betale den dyreste prisen for klimaendringene som vi i dag er vitne til. Landet er lokaliser i et deltaområde, og mesteparten av landet ligger kun mellom 10 og 15 meter over havet. DELTA! er opptatt av å bidra i klimakampen, og et av satsningsområdene våre er derfor fornybar energi.

Solenergi er en effektiv, bærekraftig og billig måte å forsyne mennesker med strøm på, derfor har DELTA! satset på å hjelpe mennesker å få tilgang til strøm gjennom å installere solcellepanel hos familier som ikke har tilgang til elektrisitet. DELTA! sitt solcelle-prosjekt fokuserer på å skape gode relasjoner til familiene vi forsyner med strøm. Dette gjør vi gjennom å kjøpe inn fullstendige solcellesystemer og installere dem hos de med behov. De trengende familiene signerer en skriftlig avtale på at de skal betale tilbake 85% det solcellesystemet koster over en periode på 3 år. Innbetalingene vil samles inn av Kawsar Ahmed som vil være ansatt i DELTA! og ha ansvar for solcellene-prosjektet i Bangladesh. Pengene som samles inn vil fortløpende bli brukt til å installere nye solcellesystemer til andre familier som har behov for elektrisitet.

Med en slik ordning er DELTA! en leverandør av elektrisitet som er langt rimeligere enn alle andre alternativer som eksisterer i Bangladesh. I tillegg etablerer vi en god relasjon til familiene vi installerer solceller hos. Til sist gir dette rom for å ansette en person i Bangladesh som tidligere sto uten arbeid. Vi har stor tiltro til Kawsar, og vi er sikre på at DELTA! sin satsing på fornybar energi vil blomstre i fremtiden, slik at mange familier som i dag lever uten strøm vil få tilgang til elektrisitet gjennom en bærekraftig løsning.

DELTA! fokuserer på utdanning

Utdanningstilbudet i Bangladesh er svært dysfunksjonelt, og over 50% av befolkningen kan ikke lese og skrive. DELTA! anser utdanning som et av de viktigste virkemidlene for å hjelpe folk ut av fattigdom. Derfor har DELTA! dannet et nært samarbeid til Akil Pur Goverment Primary School i Sylhet. Dette er en skole hvor det går omtrent 170 jenter og gutter fra 1 til 5 klasse. I Bangladesh er det kun 1 til 5 klasse som er gratis, så derfor er det svært viktig at kvaliteten på undervisningen i denne perioden er høy.

I 2016 startet DELTA! samarbeidet med Akil Pur. Vi gikk til innkjøp av skolesekker til elevene ved skolen og vi kjøpte vannfiltreringssystemer som ga elever og lærere tilgang til rent drikkevann. I 2017 besøkte DELTA! barneskolen, der ble vi tatt godt imot av både elever og skoleledelsen. Det ble kjøpt inn ytterlige utstyr til elevene ved Akil Pur, og det ble diskutert hvordan samarbeidet kan utvikles og hvordan DELTA! kan bistå skolen i fremtiden.

I 2017 skal DELTA! undersøke mulighetene for å igangsette et nytt prosjekt hvor vi bygger et nytt klasserom til Akil Pur Barneskole.

DELTA! skaper samarbeid og engasjement

For at arbeidet DELTA! gjør i Sylhet skal være effektivt og bærekraftig og komme flest mulig mennesker til gode fokuserer vi på å danne gode relasjoner og nære samarbeid til lokalbefolkningen i områdene vi driver bistandsarbeid. En erfaring vi gjorde oss da vi besøkte Bangladesh vinteren 16/17 var at det er vanskelig å orientere seg i den svært annerledes kulturen som er der. Det at Bangladesh er et u-land helt avhengig av bistand og gjennomsyret av korrupsjon, gjør veldedighetsarbeid vanskelig. DELTA! har derfor fokus på å identifisere de individene vi kan stole på og danne et samarbeid med dem. Gjennom å skape et rykte hvor lokalbefolkningen vet at DELTA! er en samarbeidspartner det lønner seg å spille på lag med legger vi er grunnlag for at vi i fremtiden kan gi trengende familier mikro-lån og i tillegg tilrettelegge for sysselsetting.

Et eksempel på et slikt samarbeid er ansettelsen av Kawsar Ahmed. Kawsar er ansvarlig for solcellesystemene DELTA! installerer i Bangladesh. Arbeidsoppgavene hans består blant annet av å samle inn månedlige betalinger, installere nye systemer og være kontaktperson om det skulle være problemer med noen av installasjonene. Lønnen DELTA! betaler Kawsar vil bli dekket av styret, og det vil være til stor hjelp for Kawsar og hans familie som i dag er svært fattige. I fremtiden, når foreningen vokser, ønsker DELTA! å kunne ansette flere mennesker på denne måten, slik at bistandsarbeidet er pågående gjennom hele året.

Bangladesh 2015/2016

Utfordringer og erfaringer i den bengalske kulturen

Til tross for at jeg kan si både takk og hadet på bangla er det fortsatt svært utfordrende å orientere seg i kulturen her nede, men jeg skal forsøke å gi dere et innblikk i noen av erfaringene vi har fått i tillegg til noen av utfordringene vi har møtt på.

For det første vil jeg si at kulturen her er preget av en høflighet man sjeldent er vitne til hjemme i Norge. Vi opplever at gamle mennesker reiser seg og insisterer på at vi skal sette oss ned på de ledige stolene når vi kommer på besøk. Hos alle familiene vi besøker blir vi tilbudt både mat og drikke, til tross for at familiene så vidt har nok til å mette seg selv. I møter med ulike familier er det også svært uvant å forholde seg til de etablerte kjønnsrollene som preger det bengalske samfunnet. Vi håndhilser og snakker med mennene, mens kvinnene og barna holder seg i bakgrunnen og på kjøkkenet og gjør seg kun til kjenne ved å tilby oss mat eller drikke.
Noe annet som kommer tydelig frem i møte med menneskene i Bangladesh er at dette definitivt ikke er en turistdestinasjon, så hvite mennesker er et sjeldent syn for de menneskene vi møter på. Dette viser seg blant annet gjennom at de fleste vi passerer stirrer storøyd på meg, Marius og Stian. Mange ønsker til og med å ta bilde med oss. Særlig er det Marius som må tåle stirrende blikk og ivrige fotografer. Bengalerne viser stor fasinasjon for hans nesten 2 meter lange kropp, og han har sett seg nødt til å posere på utallige gruppebilder og selfies. På den ene siden opplever jeg det som litt stas og få slik oppmerksomhet og høflighet rettet mot meg, men mest av alt oppleves det som galt at så mange utviser overdrevent stor respekt og ydmykhet ovenfor meg kun på bakgrunn av min hudfarge.

I forbindelse med gjennomføringen av Delta’s prosjekter har vi også møtt på en del utfordringer, men en av våre kjerneverdier som bistandsforening er at våre givere skal føle seg inkludert og deltagende og derfor skal jeg forsøke å redegjøre for noen av disse erfaringene vi har fått i forbindelse med gjennomføringen av prosjektene. Bangladesh er et u-land som er helt avhengig av bistand fra andre land, og med en befolkning som lever i så stor fattigdom er det naturlig at en holdning om at man må forsøke å ta til seg av de bistandsmidlene som er tilgjengelige også gjenspeiler seg i noen av individene her. For å eksemplifisere dette trekker jeg frem noen utfordringer vi har hatt i forbindelse med husbyggingen. I utgangspunktet hadde Delta planlagt å rive ned og bygge opp igjen to hus som ligger vegg i vegg og rommer to ulike familier. Da meg, Robin og Marius ankom den 25. desember sent på kvelden var rivningen av de to planlagte husene gjennomført, men vi oppdaget at de som bor i nabohuset hadde startet med å ta ned sitt eget tak. Vi fortalte dem at vi ikke hadde budsjettert å bygge tre hus, og at de ikke måtte rive ned sitt hjem. Det var derfor svært frustrerende å se, da vi kom tilbake dagen etter, at også naboen hadde revet ned sitt eget hus i håp om at vi også skulle bygge et nytt hjem til dem.

Vi brukte en del tid de første dagene på å planlegge hvordan vi nå skulle klare å bygge opp tre hus istedenfor to, men vi kom frem til vi både hadde budsjett og tid til å bygge tre hus, og at vi rett og slett ikke kunne la en hel familie bli stående hjemløse. Mannen som bor i det tredje huset er byggmester, og vi tenkte at om vi ga han jobben med å bygge husene vil han gjøre det skikkelig og rimelig, siden vi tross alt sponser han med materialer til tross for at det ikke var avtalt på forhånd at han skulle få nytt hus. Det ble avtalt en pris med denne byggeren, som vi kaller Bob, som skulle inkludere prisene for materialer og prisen for arbeidet. Vi i foreningen var svært fornøyd med denne avtalen, og priset oss lykkelig over at arbeidet med husene startet. Det viste seg likevel at utfordringene i forbindelse med husbyggingen ikke var over.

Etter hvert som arbeidet tok form og grunnmuren ble støpt kom det frem at Bob hadde forsøkt å lure oss nok en gang. Det vi hadde planlagt at skulle bli tre hus med et solid fundament, betonggulv og vegger av blikk var ikke det Bob ønsket seg. Materialene vi hadde fått beskjed om at var nødvendig for å bygge disse husene var i realiteten materialer nødvendige for å bygge hus med mursteinvegger og et fundament solid nok til å bygge ytterlige en etasje. Det sier seg selv at da vi fant ut at Bob, i samarbeid med andre i de aktuelle husene, hadde forsøkt å lure til seg ytterlige midler fra foreningen at vi ble svært frustrerte. Vi ble satt i en veldig vanskelig situasjon da Bob rev ned sitt eget hus og derfor ble vi begrenset i forhold til å legge prosjektet ut på anbud. Dette har vi lært av og vi kommer til å benytte oss av flere anbudsrunder ved fremtidige byggeprosjekter så godt det lar seg gjøre.

Vi i Delta Foreningen har et sterkt ønske om at den sjenerøse givergleden og den store tillitten vi har fått skal fortsette inn i fremtiden, og derfor ønsker vi å være åpne om slike hendelser. Jeg kan forsikre alle der hjemme om at tilfellet med byggeprosessen nå er løst på en god måte. Byggingen av husene pågår stadig, men nå planlegges det å bygge tre hus med vegger av murstein og tak av blikk. Husene blir i tillegg billigere enn først antatt, fordi da vi oppdaget at vi ble forsøkt lurt ble lønnen vi skulle betale til Bob for å bygge husene kraftig redusert.

Noe vi har erfart mens vi driver bistandsarbeid i Bangladesh er at vi alltid må være på vakt slik at vi ikke lar oss utnytte. Vi forsøker å bygge oss opp et rykte her nede slik at lokalbefolkningen forstår at Delta Foreningen er en forening det lønner seg å samarbeide med. De personene vi oppfatter som lojale og troverdige bistår vi ytterligere og danner nære samarbeid med, men de som forsøker å utnytte vårt ønske om å hjelpe forsøker vi å luke ut tidlig slik at folk forstår at Delta Foreningen er ærlig og redelig forening det lønner seg å samarbeide med.

Dag Marcus, Nestleder, Delta Foreningen.                                                                                            8/1-2017

 

Fattigdom – et usynlig fengsel

Mange vil forbinde glede med rikdom. Noe som kan virke sant nok i den vestlige verden, der økonomiske problemer er en av de hyppigste årsakene til depresjoner. Mine erfaringer sier noe helt annet!
Glede handler ikke om størrelsen på lommeboka eller fargen på kredittkortet. Glede handler om å verdsette de store og de små øyeblikkene. Glede handler om de referansepunktene man setter seg. Glede er en individuell målestokk og kan aldri virkelig forstås.

Dette kommer tydelig frem i møte med Bangladesh og dets befolkning.

  • Her møter jeg foreldreløse gatebarn i alle aldre, som lar seg glede og begeistre av min
    overveldende høyde og lyse hudfarge.
  • Jeg møter små barn som finner glede og lek i en tom colaboks, på noe som ligner en nedlagt søppelfylling.
  • Jeg møter mødre som tar stor glede og engasjement i barnas lek og oppvekst, selv om de er helt avhengige av godvilje fra familie, venner og kjente for å brødfø sine små.
  • Jeg møter fedre som med stor glede og brede glis forteller om alle generasjonene som er samlet under taket deres hjemme, på tross av at de knapt har tid til å se dem.

Det er ikke gleden som er fremmed i Bangladesh. Tvert imot virker den mer tilstedeværende her enn hjemme i Norge, men fattigdommen setter sine dype spor og begrensninger.

For selv om arbeidsledigheten er enorm og de fleste ser ut til å ha all verdens med tid, har kun de aller færreste friheter jeg tar forgitt.

Friheten til å bo i et hus.
Friheten til å ha sitt eget rom.
Friheten til å sove i sin egen seng.
Friheten til å kunne drikke vannet i springen.
Friheten til å kunne bruke elektrisitet.
Friheten til å ta en utdanning.
Friheten til å ikke jobbe 12timer om dagen, 6 dager i uken.
Friheten til å kunne ta en ferie.
Friheten til å kunne reise.
Friheten til å kunne være seg selv.

Det er ikke gleden som er fraværende, det er friheten.
Fattigdommen har senket en celle over Bangladesh og dets befolkning.
En celle på både nasjonalt og individuelt plan.
Et usynlig fengsel!

Mine første inntrykk, forsøkt satt i sammenheng.
Det hele føltes mest surrealistisk på både godt og vondt!

 

Marius Lyngroth Zaal                                                                                                                                  5/1-1017
Styremedlem, Delta! foreningen

Bangladesh Time

Man behøver ikke tilbringe mye tid i Bangladesh før man får bekreftet at dette er det landet i verden med størst befolkningstetthet. Overalt hvor man vender blikket ser man mange mennesker. Det kommer også raskt frem at Bangladesh er et fattig underutviklet land. Flesteparten av alle de menneskene man ser rundt omkring ser ut til å leve i varierende grader av fattigdom. Dette møte med en så deprivert kultur har vært tøft. Her ser fattigdommen ut til ramme nesten alle. Det er også tydelig å se at religionen har et veldig sterkt fotfeste i kulturen her. For meg virker det paradoksalt at mennesker som lever under slike begrensede forhold har en overbevisning om at situasjonen de lever i er en del av Guds plan. Men til tross for at Bangladesh er det landet jeg har besøkt som er desidert mest forskjellig fra Norge, og møtet med kulturen her til tider har vært utfordrende, er de fleste menneskene vi møter her både åpne og varme, har humor og er positive, og har tatt oss imot med åpne armer.

Mens den klassiske romjulen hjemme i Norge er preget av festligheter med familie og venner har romjulen her i Sylhet vært preget av lange arbeidsdager, mange møter og utradisjonelle julemåltider spist med hendene. En utfordring vi har møtt på i forbindelse med de mange møtene vi har hatt er at fenomenet «African time» ikke kun er forbeholdt afrikansk kultur. Vi har brukt mangfoldige timer på å vente på taxier, arbeidere og andre vi har hatt avtaler med. I denne kulturen avtaler man gjerne møter med hverandre på morgenen, formiddagen eller kvelden, men det innebærer også at nøyaktighet i forhold til klokkeslett er helt fraværende. Dette har vært frustrerende da vi har opplevd at vi ikke har fått utnyttet dagene til det fulle, men vi har forsøkt å fylle ventetiden med aktiviteter som blant annet cricket og fotball som vi har spilt med de lokale guttene i landsbyen vi arbeider i. Men det er likevel med stor lettelse og glede at vi kan melde om at arbeidet med å bygge husene vi har planlagt omsider har kommet godt i gang. Vi skal bygge tre hus til tre familier som inkluderer totalt 20 mennesker. Vi skal legge et solid fundament med betong og mur som sikrer husene for fremtidig uvær og oversvømmelse, mens vegger og tak vil lages av blikk. Tidligere bodde menneskene vi nå bygge hus til i falleferdige rustne blikkhus med gulv av leire, så familiene vi bygger til vil få en solid oppgradering i boforholdene sine. På bildet kan man se at arbeidet med å grave og jevne ut jorden er godt i gang slik at vi snart kan starte med arbeidet med å legge et fundament av god kvalitet.

I dag er det fredag, og i den muslimske kulturen er det fredagen som er hviledag. Derfor er butikker og markeder stengt i dag. I morgen har vi planer om å dra til markedet for å handle materialer til husene. Vi vil i første omgang handle nødvendige materialer for å mure og støpe fundamentet, før vi i neste omgang vil gå til innkjøp av blikk. I morgen skal vi også møte med en bedrift som selger og leaser solcellepaneler. Delta ønsker å kjøpe solceller og batterier som vi leaser ut for en svært liten penge til familier som har behov for strøm. Det vil hovedsakelig være for å gi familier tilgang til lys i husene sine i tillegg til et støpsel så de kan bruke små elektriske apparater. Vi ser med stor iver frem mot dette arbeidet, og gleder oss til å sette Robin, Marius og Stians kompetanse innenfor elektronikk og fornybar energi ut i praksis.

For å oppsummere vil jeg si at vi har funnet oss godt til rette i Sylhet, og vi lærer stadig hvordan vi best skal arbeide effektivt i en annerledes kultur. Etter en litt treg start ser vi med optimisme fremover mot å fortsette dette svært meningsfulle arbeidet. Innad i foreningen er humøret bra, og vi samarbeider godt og trives godt på dette eventyret. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får være en del av dette, og at jeg får dele disse erfaringene med mine beste venner. Så nå gjenstår det bare å ønske alle våre givere et godt nyttår og et stort takk for alle sjenerøse donasjoner vi har fått i 2016.

Dag Marcus Trosby Nesse                                                                                                                    31/12-2016
Nestleder, Delta! Foreningen

FØLG OSS PÅ FACEBOOK INSTAGRAM TWITTER

[siteorigin_widget class=»Social_Networking_Links»][/siteorigin_widget]